Arkitektur som en historie

Det finnes mange forskjellige holdninger til arkitektur. Én oppfatning er at arkitektur kun oppstår i opplevelsen og møtet mellom menneske og bygning. En annen oppfatning er at en bygning, eller et materiale for den saks skyld, har en egen, iboende mening. Den ene utelukker ikke nødvendigvis den andre, for arkitektur kan være begge deler. Men hvis du ser på bygningen kun som en formidler, tenker du kanskje at bygningen er død, eller at materialet i seg selv er dødt. Jeg tror imidlertid at et rom kan ha et nærvær uten at det befinner seg noen mennesker i det, og da er materialet ytterst viktig. Det avhenger heller ikke bare på min opplevelse av et materiale. Materialet har betydning i seg selv. Steinen for eksempel, som er et flere hundre millioner år gammelt materiale, er skapt av naturen og bærer på sin egen mening med sine livlige fossiler, planter og mønstre.

Sløyd var min inngang til arkitektur en gang i tiden. Og med sløyd kom håndverk og dermed læren om materialer. Jeg vil påstå at en forståelse for materialer er grunnleggende innenfor all formgivning. Fortellermodellen er for øvrig en god veiledning til arkitekturens oppbygning. En historie har en leser. Det betyr at arkitektur er som en samtale. I en designprosess må man altså spørre seg selv hvilken historie som skal fortelles. I arkitektur blir steinen en del av en historie. Det er ikke bare et gulv som tilfeldigvis er laget av stein. En bestemt stein er valgt av en bestemt grunn. Den slipte steinen, den børstede, den polerte eller den ubehandlede steinen kommer til å fortelle forskjellige historier. Bearbeidelsen av steinen blir en del av en sammensatt historie. Avhengig av hvor og hvordan steinen legges, så fortelles forskjellige historier.

Jeg vokste opp og bor i Dalarna i Sverige, på et fjell i skogen. Det ble tidligere brutt malm i fjellet, og vi barna måtte passe oss for de nedlagte og etterlatte gruvehullene. Du får en sterk romfølelse av å gå gjennom en søylesal av furustammer og bevege deg langs fjellet.

Bygningene vi designer, forteller historier. De forteller om plassens historie, om våre behov og om fremtidens forhåpninger og drømmer. Et vindu som rammer inn søylesalen, et steingulv som forankrer og stabiliserer. Min ambisjon som arkitekt er at huset skal fortsette å fortelle en historie, i kjølvannet av forandring og anvendelse, og at steinen og treet skal brukes i mange generasjoner. Det krever et materiale med høyt nærvær, akkurat som furuskogen og fjellet rundt.

Pernilla Wåhlin Norén
Borlänge, januar 2021